Regelverk for håndtering av farlige stoffer
De siste par årene er det foretatt en rekke endringer i regelverket som regulerer håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff. Også kommunenes rolle er endret ved at kommunen nå er den primære tilsynsmyndigheten på området.
DSB har i samme periode tatt i bruk et nytt elektronisk system som gjør at en rekke dokumenter som tidligere ble sendt pr. post nå skal sendes elektronisk til DSB.
Regelverk for håndtering av farlig stoff:
Forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff finnes her...
Temaveiledninger:
DSB arbeider med å få på plass en komplett serie med temaveiledninger til forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff. En del temaveiledninger er på plass, det gjelder bl.a. temaveiledning om forbruksanlegg som håndterer flytende og gassformig brensel. Temaveiledningene legges ut på DSBs hjemmeside straks de er ferdig. Eventuelle revisjoner av temaveiledningene vil også bli lagt her.
Linken til veiledningsmateriale som er utarbeidet:
http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/Brannfarlig-reaksjonsfarlig-og-trykksatt-stoff/Veiledninger-/
Tilsynsmyndighet:
Av forskrift om håndtering av farlig stoff § 23 første ledd fremgår det at kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt. Av annet ledd fremgår det at DSB alene eller i samarbeid med kommunen fører tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der DSB anser det nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til ulykker.
I praksis innebærer dette at kommunen er den primære tilsynsmyndigheten når det gjelder de aller fleste anlegg som håndterer farlig stoff. Unntak gjelder anlegg som etter § 17 er samtykkepliktige (dvs. storulykkevirksomheter, virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip, og virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledninger med driftstrykk over 16 bar).
Kategorisering av farlig stoff:
Kategoriseringen i stoffgruppene A-, B- og C-væske ble forlatt ved ikrafttredelsen av forskrift 8. juni 2009.
Den nye kategoriseringen er hovedsakelig basert på kriterier for klassifisering av farlige stoffer og stoffblandinger i det Globalt harmoniserte system for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS) utgitt av De Forente Nasjoner (FN). GHS henviser til FNs test manual (Recommendations on the Transport of Dangerous Goods, Manual of Tests and Criteria) for tester som gjelder fysisk-kjemiske egenskaper.
Vedlegg 1 til forskrift om håndtering av farlig stoff angir kriteriene for klassifisering av farlig stoff slik dette skal gjøres i dag, se link her...
Til informasjon når det gjelder regulering av farlig stoff kan også nevnes følgende:
REACH = EUs nye regelverk som skal sikre en styrket kjemikalieforvaltning i Europa. Norge er med i REACH via EØS-avtalen.
CLP = Nytt harmonisert system for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger fra EU.
Informasjon om REACH og CLP finnes på www.dsb.no og www.klif.no.
Klima og forurensingsdirektoratet (KLIF) er nasjonal myndighet på REACH-området i Norge.
Innmelding av farlig stoff:
Skjemaet ”Søknad om tillatelse til oppbevaring av brannfarlig vare” skal ikke lenger sendes inn til kommunen!
Når en privatperson eller en virksomhet oppbevarer farlig stoff over visse mengder, skal dette innmeldes til DSB via Altinn.
Kriteriene for klassifisering av farlig stoff finnes i vedlegg 1 til forskrift om håndtering av farlig stoff, link til forskriften her...
Meldegrensene finnes i vedlegg 2 til forskrift om håndtering av farlig stoff, se link her...
Meldegrense for enkelte vanlige stoffer er:
|
Stoffgruppe |
Mengde |
Eksempel på stoff |
|
Brannfarlig gass kategori 1 og 2 |
0,4 m3 |
LPG (propan, butan eller blandinger av disse) Hydrogen LNG (flytende naturgass) Biogass Acetylen |
|
Brannfarlig væske kategori 1 og 2 |
6,0 m3 |
Metanol Etanol Bensin |
|
Diesel og fyringsoljer |
100,0 m3 |
Diesel, gassolje og lett fyringsolje |
|
Giftig gass kategori 1, 2 og 3 |
0,4 m3 |
Klor Ammoniakk Svoveldioksid |
Veiledningsmateriale for hvordan man skal gå frem for å melde inn farlig stoff finnes på DSBs hjemmeside her: http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/
Oppbevaring av farlig stoff:I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2, se forskrift om håndtering av farlig stoff § 6 første ledd.
I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2, se § 6 annet ledd.
I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt, se § 6 tredje ledd.
Hvilke særskilte sikkerhetstiltak som må iverksettes vil måtte vurderes i det enkelte tilfellet, med utgangspunkt i risikovurdering som skal utarbeides. Eksempel på særskilt tiltak er oppbevaring av gass i nisje (se Temaveiledning om bruk av farlig stoff - del 1, Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, pkt. 15.2.4.3). Eventuelle andre særskilte tiltak bør gi en like god eller bedre sikkerhet enn den angitte nisjeløsningen. Dette innebærer i praksis at gassen i de aller fleste serveringssteder, overnattingssteder og forsamlingslokaler må oppbevares ute, med fast røropplegg til eventuelle forbruksapparater.
Forskrift om håndtering av farlig stoff krever at den som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal ha nødvendig kompetanse, se forskriftens § 7. Tilsvarende gjelder enhver som håndterer farlig stoff utover det som er beregnet for personlig bruk.
I temaveiledningene under pkt. 7 vil man finne mer konkret anvisning på hvilket nivå kompetansen for de forskjellige aktørene bør ligge på for at man kan sies å inneha nødvendig kompetanse.
Virksomhetene skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse og gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker.
Kontroll:
Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av utstyr og anlegg skal det gjennomføres kontroll for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenelig og sikkert, se forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff § 9 første ledd.
Tilsvarende skal utstyr og anlegg underlegges en systematisk tilstandskontroll i driftsfasen. Hyppighet og omfanget av kontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser. DSB har i temaveiledningene pkt. 9 gitt anbefalte kontrollintervaller for en rekke utstyr og anlegg.
Den som skal kontrollere anlegget må ha nødvendig kompetanse etter § 7.
Enkelte virksomheter og anlegg er underlagt krav om kontroll utført av uavhengig kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Dette gjelder
- samtykkepliktige virksomheter etter § 17,
- kjeler over en viss størrelse, se § 9 første ledd bokstav a)
- anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter giftig gass kategori 1. 2 eller 3 (eks. klor, ammoniakk og svoveldioksid)
- gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 eller 2 (eks. LPG (propan, butan eller blandinger av disse), naturgass, hydrogen, acetylen mv.) tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri.
Unntatt fra kravet om at kontrollen skal utføres av en uavhengig kontrollinstans er når gassanlegg som nevnt over er tilknyttet frittliggende ene- eller fritidsbolig og hvor trykket er maksimalt 100 mbar når gassen føres inn i boligen. Slike anlegg skal kontrolleres av en kompetent kontrollør, men det kreves altså ikke at kontrolløren er en uavhengig kontrollør.
Med uavhengig kontrollør menes teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller akkreditert inspeksjonsorgan.
På DSBs hjemmeside ligger en liste over pre-kvalifiserte inspeksjonsorganer som er kompetente til å foreta kontroller med forbruksanlegg (herunder boliggassanlegg), flaskefyllanlegg, biogassanlegg og sentralgassanlegg i 2011: http://www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/Brannfarlig-reaksjonsfarlig-og-trykksatt-stoff/Prekvalifiserte-virksomheter/
Fra og med 1. januar 2012 vil en oversikt over akkrediterte inspeksjonsorgan være å finne på Norsk akkreditering sin hjemmeside.
Etter DSBs syn er det viktig at kontrollkravene gjøres godt kjent for publikum, og vi anmoder om at dette omtales på de respektive hjemmesidene.
Virksomheter skal umiddelbart varsle DSB om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff, se forskrift om håndtering av farlig stoff § 20 første ledd. Slik varsling bør skje telefonisk. Formålet er å gi DSB tilstrekkelig kunnskap om hendelsen til å kunne gi korrekt informasjon til publikum, media, overordnet myndighet mv.
Rapportering av uhell:
Uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal fortsatt rapporteres til DSB. Slik rapportering skal nå skje elektronisk, ikke via skjemaet HR113.
Gå inn på følgende link: https://innmelding.dsb.no/rapportering/?uhellmedfarligstoff#Innledning
